JEG BEKJENNTE MIN SYND FOR DEG.

Befrielsen ved å være tilgitt, er livets største lykke, sier Magne C. Krohn i en bibelkommentar til Salme 32.

Vi som har opplevd tilgivelsen kan si det samme. Men det begynte ikke der. Det begynte med synden. Vi syndet. Det kunne være en løgn som ble vanskeligere og vanskeligere å skjule. Løgnene hopet seg opp så vi til slutt hadde viklet oss inn i et nett av løgner. Da kjente vi helt konkret den hånd som lå tungt på oss. Guds hånd. Samvittighetens byrde. Det dro all kraft fra oss. Ja det går virkelig an å bli syk av synd. Både synd en selv har gjort og synd andre har gjort mot oss.
Men der er en utvei som er bedre enn alle medisiner, og det er bekjennelsen.

Sal 32:5: Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela.Den dag i dag kan jeg ”kjenne” den herlige befriende følelsen jeg fikk første gang  jeg  fikk tro at Jesus hadde tilgitt alle mine synder.
Fremdeles gleder jeg meg over nærheten til Jesus i et oppgjør med synd og nederlag.
La ikke nederlagene drive deg bort fra Jesu fortrolighet. La dem drive deg inn til ham i stedet. Unnskyld ikke synden, men si det til Jesus.

”Du får koma til Jesus når gale det gjekk
  Du får koma for tusende gong
  Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen
Han vil fylla ditt hjarta med song ( T. Bjerkreim)

Et lite hjertesukk til slutt. Er det så sunt at ingenting skal kalles synd lenger… vi tar jo fra menneskene opplevelsen av anger, og opplevelsen av frelsesfryden der synden blir bekjent og tilgitt!
Ha en glad dag i Guds nåde!!

Hilsen Marit og Irene