Så er tiden på Færøyene over for denne gang.
Det har vert en festreise fra start til Slutt.
Møtet på Klaksvik, fredag 24 var starten. Der fikk vi møte igjen flere kjente fra 1980.
Vi ble også vist rundt i den nydelige kirken.

Den eneste Kirke i verden som har en båt i normal størrelse.

BÅTEN er en åttring som ble brukt i 1913 på fiske. De var fire båter på det toktet. 3 av dem gikk ned og mannskapet omkom. Denne kom tilbake.
En hel bygd nær Klaksvik ble fraflyttet fordi det på grunn av ulykken ikke var menn igjen i bygden.

HVER SØNDAG er kirkene åpne på Færøyene og det  holdes Gudstjeneste selv om det ikke er prest til stede. Også på enkelte av fiskebåtene holdes det fremdeles andakt.

VEKKELSENE på Færøyene kom i kjølvannet av alle ulykkene på sjøen. Da de rodde fiske, hadde de ingen værmelding. De hadde ingen radio og telefonkontakt. De stolte på sin Gud, og overlot sitt liv i hans hånd. Han var god å ha både i medgangen og i motgangen.

Det var inspirerende å møte folket på Færøyene.  Inspirerende å se hvor mye fint arbeid som drives blant barn og unge. Men også sanggleden var spesiell.

Et hjertesukk til slutt. Måtte dere på Færøyene være flinkere til å ta vare på Guds ord i det offentlige rom, enn vi i NORGE HAR VERT.
Bruk de anledningene dere har til å prente Guds ord inn i både små og store.
Det er livet og velsigningen for folk og land!!