En matros hadde forlatt sitt hjem for 21 år siden.
Han hadde ikke gitt lyd fra seg de siste 16 år, og slentret nokså nedstemt rundt i gatene i Cardiff en juledags morgen.
Han hørte sang fra en åpen kirke, og gikk inn. Der ble han invitert til fest om kvelden, og han kom.
Ved inngangen fikk han ett lodd med nr. 400. På det loddet fikk han ut i festen en gave. Et strikket halstørkle.
Da han senere på kvelden gikk til ro på lugaren sin, tok han frem tørkleet, og såg at et brev var festet på det. Han åpnet og leste:
”Jeg er 70 år gammel, og har tre sønner på sjøen. Den ene har ikke skrevet til meg på 16 år, jeg vet intet om han.” Gutten kjente håndskriften. Det var mors håndskrift. Dette grep gutten slik at han brukte resten av hyren sin og kjøpte billett hjem til sin gamle mor i Norge. Historien står i 300 kristelige fortellinger av Gerhard Haaland.
Mor visste ikke hvor sønnen var. Men Herren visste det.
